torsdag 17. april 2008

Boikott Zimbabwe? (oppdatert 29. juni)


Sikkerhetsrådet og sportssanksjoner. I 1991 inkluderte FNs sikkerhetsråd for første gang sport i en resolusjon om sanksjoner mot et land. I resolusjon 724 innførte FN sanksjoner mot land som hadde sportslig samkvem med Jugoslavia. Det førte blant annet til at Jugoslavia ble utestengt fra fotball-EM i 1992, og til at Danmark vant mesterskapet etter å ha fått den ledige plassen fra Jugoslavia. Denne utestengelsen var svært ydmykende for de jugoslaviske myndighetene og ble sett på som blodig urettferdig av den jevne jugoslav, særlig serberne. Da sanksjonene opphørte i 1996 snakket serberne fortsatt om den tapte muligheten til å hevde seg i fotball-EM fire år tidligere. Bør FN føre den samme politikken i tilfellet Zimbabwe?

Voldelige Zimbabwe. FNs sikkerhetsråd ba Zimbabwe avlyse valget på grunn av volden i landet. Dette påvirket ikke Mugabe som er i lomma på det militære maktapparatet. Men hva om Zimbabwe blir utestengt fra OL og/eller Kina blir bedt om å komme på banen for å få Zimbabwe til å endre kurs, og at Zimbabwe blir utestengt fra fotball-VM i Sør-Afrika i 2010?

Boikott som realpolitikk. OL-boikott er realpolitikk. Statsledere i land med sterke økonomiske bånd til Kina (f.eks. USA, Frankrike, Tyskland) er mer villig til å vurdere å utebli fra åpnings-seremonien i OL og til å koble OL opp mot menneskerettighetsbrudd i Kina enn statsledere og land som ønsker å komme inn på det kinesiske markedet (f.eks. Norge). De som fremmer politiske markeringer og boikott har ingenting å tape på en eventuell aksjon, mens de som ønsker økt økonomiske samarbeid med Kina kan sette dette på spill ved å koble sport og politikk. At den kinesiske ambassadøren til Norge truer med at handelsavtaler mellom Norge og Kina settes på spill hvis norske politikere uteblir fra åpningsseremonien i Beijing 8. august viser en slik kobling, og at frykten kan være reell. På den andre siden har Norge lite å tape på kritikk av Zimbabwe. Det så vi da Jens Stoltenberg med støtte fra EU sterkt kritiserte Zimbabwes politikk tidligere i år.

Gordon Brown i fella. Storbritannias Gordon Brown merker realpolitikken i idretten mer enn noen annen. I utgangspunktet ønsket han en mer Kina-kritisk linje sammenlignet med sin forgjenger Tony Blair. Men han har møtt vanskeligheter fordi Storbritannia skal holde sommer-OL neste gang. Rop om boikott av Beijing-OL kan slå tilbake på London-OL i 2012. Han er også programforpliktet til å delta på avslutningsseremonien under årets leker for å ønske velkommen til London i 2012. Men overfor Zimbabwe har statsminister Brown gått inn for idrettsboikott.

Boikott av Zimbabwe. På grunn av Zimbabwes omfattende brudd på menneskerettighetene har den britiske regjeringen gått inn for cricketboikott av Zimbabwe. Brown og hans regjering ønsker å hindre at Zimbabwes cricketlandslag kommer til Storbritannia for å spille to planlagte cricketturneringer neste år. Den britiske regjeringen har vært i samtaler med det engelske og walisiske cricketforbundet om mulighetene for å avlyse de planlagte kampene. Samtidig har Storbritannias utenriksminister David Milliband sagt at cricketkamper mot Zimbabwe i Strobritannia vil gi verden feil signaler. Men den britiske regjeringen går ikke inn for total idrettsboikott av Zimbabwe fordi det vil ramme idrettsutøvere fra Zaimbabwe som er aktive i Storbritannia, som f.eks. Manchester City-spilleren Benjani Mwaruwari og golfspilleren Nick Price.

Cricket og boikott. Det er ikke første gang cricket blir koblet til den politiske utviklingen i Zimbabwe. I 2003 nektet engelske cricketspillere å dra fra Cape Town til Harare for å spille VM-kamp med argumenter om dårlig sikkerhet. Etter tre dagers forhandlinger valgte de allikevel å spille kampen. To av spillerne markerte sin protest mot Mugabes regime med å gå med svarte armbånd. I 2004 nektet en av "fast bowlerne" til England å spille kamper i Harare og Bulawayo av moralske årsaker. I 2005 nektet New Zealands regjering å gi visum til cricketspillere fra Zimbabwe, og i 2007 nektet Australias statsminister det australske cricketlandslaget å dra til Zimbabwe fordi han ville forhindre at Mugabe skåret propagandapoeng på kampene mot Australia.

Tøffingen Brown. Gordon Brown har lagt seg på en tøffere linje mot Zimbabwe enn sin forgjenger. Brown nektet blant annet å delta på EU-Afrika-toppmøtet i Portugal i desember 2007 fordi Mugabe var der. Og nå bruker han cricket som virkemiddel. Bortsett fra at det engelske og walisiske cricketforbundet må betale en bot på ca. 225000 engelske pund hvis de avlyser kampene mot Zimbabwe er det lite som står på spill for den britiske regjeringen ved en cricketboikott av Zimbabwe.

Koblingen til OL. Har denne saken noe med OL å gjøre? Ja, definitivt! For det første viser den at idrettsboikott enkelt fremmes når det ikke er noe å tape på det – verken politisk eller økonomisk. For det andre kan rop om cricketboikott skygge for andre virkemidler i kampen mot Mugabes regime. Hvorfor presser ikke Gordon Brown kinesiske myndigheter til å stoppe sin pengestøtte til Zimbabwe?

OL i Montreal ble preget av at 23 afrikanske og arabiske land boikottet lekene i protest mot at New Zealand fikk være med i OL etter at de hadde spilt rugbykamp mot Sør-Afrika. IOC avfeide sakene med at rugby ikke var en olympisk gren. Cricket har ikke vært en olympisk gren siden 1900, men kan likevel komme til å prege OL i framtiden. Om ikke i år, så kanskje i 2012...

Intern strid i Sør-Afrika. De fleste kommentatorer mener at Sør-Afrika sitter med nøkkelen til en løsning i Zimbabwe. Og Sør-Afrika har mye å tape på konflikten i nabolandet. Internt i Sør-Afrika er det uenighet om hvordan man skal tilnærme seg Mugabe. President Thabo Mbeki fører en myk linje, mens ANC-lederen Jacob Zuma mener Sør-Afrika bør innta en tøffere linje. Nelson Mandela ventet lenge før han fordømte Mugabe og hans metoder, noe som holdt på å ødelegge Mandelas 90-årsfeiring og jubileumskonsert i London 27. juni, da flere menneskerettighetsaktivister truet med å demonstrere under konserten i Hyde Park hvis ikke Mandela tok et oppgjør med Mugabe.

Zimbabwe og fotball-VM i Sør-Afrika. Sør-Afrika er en stormakt i det sørlige Afrika og har økonomisk makt over Zimbabwe. Og Sør-Afrika skal arrangere fotball-VM i 2010. Om ikke Sør-Afrika raskt tar et oppgjør med Mugabe og bidrar til at Zimbabwe kommer inn på et demokratisk spor kan dette lett smitte over på Sør-Afrikas VM-forberedelser. I den sammenheng står Sør-Afrika overfor flere utfordringer.

På grunn av problemene i Zimbabwe har mange flyktet fra landet til Sør-Afrika. Dette har skapt uro og vold i Sør-Afrika. Løser ikke disse voldsproblemene seg står Sør-Afrika overfor et betydelig sikkerhetsproblem i forkant av VM. Fra før er vold og kriminalitet et alvorlig problem for de sørafrikanske VM-arrangørene. Problemene i Zimbabwe har forsterket disse. For det andre kan internasjonalt press øke mot Sør-Afrika om ikke landet tar ansvar overfor Zimbabwe. Og jo nærmere man kommer fotball-VM, jo større er sannsynligheten for at problemene i Zimbabwe blir knyttet til mesterskapet. I verste fall kan dette bli Sør-Afrikas "Tibet-problem" og føre til rop om boikott av mesterskapet på grunn av Sør-Afrikas uklare linje. Boikott av fotball-VM er kanskje et usannsynlig scenario - det har vel aldri hendt før - men denne koblingen kan allikevel skape negativ blest om mesterskapet. Bare dét gir Sør-Afrika et incentiv til å ordne opp raskt. Mer sannsynlig er det at det kommer krav om å utestenge Zimbabwe fra internasjonal fotball (og annen idrett) og muligheten til å kvalifisere seg til mesterskapet i Sør-Afrika. Slik Jugoslavia ble utestengt fra fotball-EM i 1992. Det kan være et sterkt signal til Mugabe og hans terrorvelde, og det er også et språk folk flest skjønner. Av alle idrettsboikotter og utestengelser gjennom tidene er utestengelsen av Sør-Afrika fra den internasjonale idrettsbevegelsen den mest effektive. Det bidro til at apartheidregimet falt. Kanskje idrettskortet er en del av løsningen i dette tilfellet også?

Perspektiver. Man skal være forsiktig med å redusere politisk vold og demokratisk sammenbrudd til et spørsmål om deltagelse i fotball-VM eller cricketturneringer. Zimbabwe er ikke en stor fotballmakt, men en diskusjon av Zimbabwes rolle i internasjonal idrett kan påvirke det nasjonale ordskiftet og den nasjonale stemningen i Zimbabwe. Innfører FN sanksjoner mot Zimbabwe som også innbefatter sport vil Zimbabwes VM-kvalifisering stå i fare. Det vil også gjøre det lettere for Gordon Brown og det engelske og walisiske cricketforbundet å slippe unna boten de blir pålagt om de nekter Zimbabwe å spille cricket i Storbritannia neste år. Når det gjelder OL tyder lite på at kineserne ønsker å utestenge Zimbabwe fra OL og vil sikkert ikke støtte et resolusjonsforslag om sportsboikott før årets leker. Men når det gjelder fotball-VM har Kina ingenting å tape på et slikt forslag.

Får vi se sikkerhetsrådet vedta en sportssanksjon av Zimbabwe? Og har en slik resolusjon noen effekt? det vil tiden vise...

Ingen kommentarer: