Aggressive Drogba. Det har gått hett for seg etter at Chelsea tapte for Barcelona i semifinalen i Champions League. Midt i stormen har den norske dommeren Tom Henning Øvrebø og Chelsea-spilleren Didier Drogba, fra borgerkrigsherjede Elfenbenskysten, stått. Drogba har vært i sentrum for flere konflikter de siste årene blant annet for filming og aggressiv oppførsel. Er det en sammenheng mellom hans aggressive oppførsel og hvor han kommer i fra? Det mener tre forskere i USA.
Kort-forskning. Edward Miguel, Sebastian M Saiegh og Shanker Satyanath har funnet en klar sammenheng mellom omfanget av gule og røde kort og den politiske situasjonen i hjemlandet til fotballspillere. Og det er særlig spillere som kommer fra land med borgerkrigslignende eller krigslignende tilstander som er mest aggressive. I utgangspunktet er ikke dette en studie av fotball, men et forsøk på å analysere hvordan voldelige konflikter (kulturelle normer) påvirker menneskers oppførsel. Det er gjort mange forsøk på å studere sammenhengen mellom for eksempel voldelige samfunn og kriminalitet. Men sammenligningsgrunnlaget er ofte dårlig fordi rettssystemer fungerer forskjellig fra land til land, i og mellom regioner.
Solid datamateriale. Forskerne har studert oppførselen til 5035 spillere fra 70 land, i syv ligaer i Europa (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania og UEFA Champions League). Det som gjør denne studien spesiell er at den ser på spillere fra alle kontinenter og fra land med forskjellig konfliktnivå i et system der alle spillere forholder seg til det samme lovsystemet/regelverket, nemlig FIFAs Laws of the Game. For å styrke funnene sine kontrollerer de blant annet forholdet mellom sosial bakgrunn og målskåring. Der finner de ingen sammenheng. Derimot finner de en sammenheng mellom antall år det har vært voldelig konflikt og antall gule og røde kort som deles ut. Jo flere år med voldelig konflikt, jo flere gule og røde kort.
Variasjon. Men det er også variasjon i tallmaterialet. Spillere i toppklubber får sjeldnere gule og røde kort enn spillere i bunnklubber. Det deles ut langt færre kort i England sammenlignet med de andre ligaene. Og de best betalte spillerne får hyppigere kort enn mindre godt betalte spillere. Det siste kan forklares med at disse spillerne får mer oppmerksomhet fra motspillerne og at de derfor har en tendens til å ta igjen denne oppmerksomheten.
På vakt mot stereotypier. Man skal være på vakt når man leser slike studier. Det er en fare for at dette tallmaterialet kan bidra til å underbygge stereotypier om at europeiske spillere er mer lovlydige enn andre. Hva med sammenhengen mellom sivilstatus og aggressiv oppførsel? Bildet er nok mer nyansert enn det forskerne viser. Videre bør man foreta tilsvarende undersøkelser av europeere i ligaer på andre kontinenter før man trekker bastante konklusjoner om slike sammenhenger.
Mager trøst. Studien mener å bekrefte at dommeren ikke er forutinntatt og derfor ikke gir spillere fra voldelige samfunn hyppigere kort enn andre spillere. Dette er neppe noe Chelsea-fansen trøster seg med i disse dager, men det kan være en mager trøst for Tom Henning Øvrebø.
Kort-forskning. Edward Miguel, Sebastian M Saiegh og Shanker Satyanath har funnet en klar sammenheng mellom omfanget av gule og røde kort og den politiske situasjonen i hjemlandet til fotballspillere. Og det er særlig spillere som kommer fra land med borgerkrigslignende eller krigslignende tilstander som er mest aggressive. I utgangspunktet er ikke dette en studie av fotball, men et forsøk på å analysere hvordan voldelige konflikter (kulturelle normer) påvirker menneskers oppførsel. Det er gjort mange forsøk på å studere sammenhengen mellom for eksempel voldelige samfunn og kriminalitet. Men sammenligningsgrunnlaget er ofte dårlig fordi rettssystemer fungerer forskjellig fra land til land, i og mellom regioner.
Solid datamateriale. Forskerne har studert oppførselen til 5035 spillere fra 70 land, i syv ligaer i Europa (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania og UEFA Champions League). Det som gjør denne studien spesiell er at den ser på spillere fra alle kontinenter og fra land med forskjellig konfliktnivå i et system der alle spillere forholder seg til det samme lovsystemet/regelverket, nemlig FIFAs Laws of the Game. For å styrke funnene sine kontrollerer de blant annet forholdet mellom sosial bakgrunn og målskåring. Der finner de ingen sammenheng. Derimot finner de en sammenheng mellom antall år det har vært voldelig konflikt og antall gule og røde kort som deles ut. Jo flere år med voldelig konflikt, jo flere gule og røde kort.
Variasjon. Men det er også variasjon i tallmaterialet. Spillere i toppklubber får sjeldnere gule og røde kort enn spillere i bunnklubber. Det deles ut langt færre kort i England sammenlignet med de andre ligaene. Og de best betalte spillerne får hyppigere kort enn mindre godt betalte spillere. Det siste kan forklares med at disse spillerne får mer oppmerksomhet fra motspillerne og at de derfor har en tendens til å ta igjen denne oppmerksomheten.
På vakt mot stereotypier. Man skal være på vakt når man leser slike studier. Det er en fare for at dette tallmaterialet kan bidra til å underbygge stereotypier om at europeiske spillere er mer lovlydige enn andre. Hva med sammenhengen mellom sivilstatus og aggressiv oppførsel? Bildet er nok mer nyansert enn det forskerne viser. Videre bør man foreta tilsvarende undersøkelser av europeere i ligaer på andre kontinenter før man trekker bastante konklusjoner om slike sammenhenger.
Mager trøst. Studien mener å bekrefte at dommeren ikke er forutinntatt og derfor ikke gir spillere fra voldelige samfunn hyppigere kort enn andre spillere. Dette er neppe noe Chelsea-fansen trøster seg med i disse dager, men det kan være en mager trøst for Tom Henning Øvrebø.
1 kommentar:
Spiller ingen rolle rolle hvor dommernen er fra. Sånn oppføreren man seg ikke. Satt selv sammen med en 9 åring som holder med Chelsea,men detta var lavmål. Ikke lett å fortelle enn 9 åring om tap og vinn med samme sinn etter denna matchen.Skam deg Drogba!!!!!!
Legg inn en kommentar