Med hjelmen på

Munnkurv. Samtidig som Oslo2022 sendte inn sin foreløpige OL-søknad påla IOC-medlemmet Gerhard Heiberg seg selv munnkurv. Han sa nok under OL i Sotsji, i følge ham selv. Det er dumt – både fordi OL-tilhengerne har lovet mer åpenhet i IOC og fordi Heiberg er en av få nordmenn som vet noe om reformer i internasjonal idrett. Ikke bare i IOC.

Slakk line. OL-kampanjen balanserer på slakk line. På den ene siden skal den vise nordmenn at Norge vilog kan endre IOC. På den andre siden må den tilpasse seg tyngdelovene i internasjonal idrett. At åpenhet, menneskerettigheter og nøkternhet passer den kritiske masse i Norge, betyr ikke det at det er vinneroppskriften for å få lekene til Oslo. Slik situasjonen er nå må noen gi etter. Spørsmålene er om Oslo2022 henger i en tynn tråd fordi den krever for mye og om IOC har lagt ut et sikkerhetsnett som fanger opp nye ideer.

Knockout. I disse dager er det også andre idrettspolitiske tyngdelover som er i sving i Norge. Det internasjonale amatørbokseforbundet (AIBA) truer med å kaste Norge ut av forbundet og å nekte norsk deltagelse i OL i Rio. Grunnen er at Norge pålegger norske boksere og stevner i Norge å bokse med hjelm. Det sørger den norske «knockout-loven» for. Det tillater ikke AIBA. For at hjelmen skal av trengs det en lovendring i Norge. Det kan ta tid og om ikke AIBA gir dispensasjon til Norges bokseforbund til å bokse med hjelm kan boksing kun bli et hardtslående minne i Norge.

Norsk eksepsjonalisme. Med den norske OL-søknaden er det lagt ved krav og spørsmål om organisering av OL i Oslo. Norge ønsker unntak fra reglene eller tilpasning til norske forhold. Om dette er en skinnmanøver eller en ekte tro på at dette gir Norge vinter-OL er jeg usikker på. Særnorske OL-krav og egne lover om hjelmbruk i boksing viser uansett en sterk tro på norsk eksepsjonalisme i internasjonal idrett. Hvis man mener at man greier å overbevise IOC om å se bort fra det olympiske charter eller endre charteret dramatisk, hvorfor ikke kjempe en ekstra kamp for å beholde boksehjelmen på?

Heibergs kamp. Hadde det ikke vært for Gerhard Heiberg hadde boksing ikke lenger vært en olympisk idrett. I 2006 fikk han i oppdrag å rydde opp i korrupsjon og et råttent poengsystem. Det greide han godt og hans jobb gjorde Heiberg til en populær mann i den internasjonale boksefamilien. Hva om Heiberg hadde beholdt hjelmen på og brukt sine kontakter i AIBA til å kjempe for norske interesser der? Da hadde han vist seg som en ekte idrettspolitiker og vist OL-skeptikerne i Norge at det er mulig å endre selv den sterkeste motstander. Uten å si et ord om OL i Oslo.