mandag 9. juli 2012

Naivt om kampfiksing

Naivt. Jeg har jobbet med kampfiksingsproblematikken innenfor idretten i noen år, blant annet som medlem av programkomiteen i vaktbikkja Play the Game. I Norge har jeg vært en av få som har studert dette fenomenet, selv om det nå jobbes seriøst med fenomenet i flere forbund. Hovedgrunnen til at det har vært lite oppmerksomhet om problemet er – også på dette området – at vi tror problemene kun ligger utenfor Riksgrensen. Denne ukens avsløringer viser at en bande i Stockholm kan ha organisert kampfiksing i Norge. Med andre ord det er andre riksgrenser som gjelder i gambling. Holdningen har vært at vi ikke driver med ufint spill i Norge. Det er feil! Dette dreier seg nemlig ikke om norsk moral, men om menneskers ønske om letttjente penger. Og om velorganiserte gjenger som ikke bryr seg om idrettsmoral.

Det blåser på toppene. UEFA-president Michel Platini, IOC-president Jacques Rogge og nå også kulturminister Anniken Huitfeldt har kalt kampfiksing for den største trusselen mot idretten. Denne bekymringen har blant annet ført til at internasjonale idrettsforbund har startet utstrakt samarbeid med Interpol og med nasjonale og internasjonale spillselskaper for å avdekke unormal spillaktivitet. Det er slik unormal aktivitet blant annet hos Norsk Tipping som har fått alarmklokkene til å gå på Hamar og i Fotballforbundet i disse dager. Mottiltak hos Norsk Tipping og norske myndigheter er vel og bra, men det er naivt å tro at et godt overvåkningssystem hos Norsk Tipping fjerner kampfiksing i Norge. Det er nemlig ikke i Tippeligaen eller i Adecco-ligaen hovedutfordringen ligger. Den ligger lenger ned i systemet og ut over landets grenser.

Dårlig begrep. Det norske begrepet kampfiksing er ikke et dekkende begrep for fenomenet vi snakker om. For de fleste betyr kampfiksing at man fikser det endelige utfallet av en kamp (tap, seier eller uavgjort). Det er denne fortolkningen – og unormale målskår – vi ser omtalt i de fleste norske aviser i dag. Men kampfiksing dreier seg også om å manipulere hendelser i kamper: første kårner, flest innkast, første straffe osv. Mange av disse hendelsene har ikke direkte betydning for kamputfallet, men kan ha stor betydning for dem som spiller på disse objektene – både tapere og vinnere.

Liveodds. Økt konkurranse blant spilloperatører har ført til et utvidet tilbud av spillobjekter. Norsk Tipping har denne sommeren innført liveodds for å konkurrere med tilbudet til internasjonale spillselskaper. Liveodds er spilldrivende, øker omsetningen OG det kan åpne for manipulering av kamphendelser, fordi man blir oppfordret til å tippe på hendelser i en kamp som ikke nødvendigvis har direkte innflytelse på kamputfallet. Hittil er Norsk Tipping restriktive med hva de tilbyr av liveodds, men skulle de følge opp internasjonale selskaper som kan ha opptil 300 spillobjekter på en kamp, legger man ikke bare opp til økt inntjening, men også opp til mer manipulasjon. I USA opererer man med såkalte ”spredninger”, det vil si at man tipper på om et lag taper eller vinner med et visst antall mål/poeng. Norsk Tippings versjon er spill på hvor mange mål som skåres i en kamp. Slike spill kan påvirke resultater, men ikke nødvendigvis kamputfall. Det er ikke så nøye om vi taper 3-1 eller 4-1? Dette dilemmaet gjelder ikke bare ballidretter. Tenk hvis et spillselskap la ut odds på hvem som leder etter to kilometer på femmila i Holmenkollen. Det kan hende du aldri har hørt om han som bruker alle kreftene på de to første kilometerne denne søndagen og at dette er det mest spilte objektet den vinteren… Tippeselskapene kan gjennom sin spillportefølje både bidra til manipulering av resultater og kamphendelser, men samtidig kontrollere unormal spillaktivitet. Selv om dette er problematisk for de legale spillselskapene er det ikke her hovedproblemet ligger.

Bunnkamper. Gjennom det som skrives i norske medier får man inntrykk at kampfiksing kun er å finne i de øverste divisjonene. Det er fordi det er her Norsk Tipping har spillaktiviteten sin og fordi den her er mest synlig – når det skjer. Men det meste av kampfiksingen blir styrt fra utlandet, og i andre deler av verden bryr de seg ikke om hvor og på hvilket nivå kampene spilles, bare at det spilles kamper og at de er lette å manipulere. Dette markedet ligger utenfor rekkevidden til overvåkerne på Hamar. Det blir satt opp kamper i Malaysia med liveoddskamper fra lavere divisjoner i nordiske land. Hva koster det en avdanket spiller i 3. divisjon å ta i mot en tusenlapp for å lage straffe før det har gått ti minutter av kampen? Ingenting, hvis han veit at laget enten er sikker på å vinne eller tape på forhånd! I disse agurktider finner du odds hos Norsk Tipping og andre selskaper fra land og divisjoner som vi ellers ikke ser på oddskupongene. Dette kan også være tiden da de legale selskapene kommer tettest på det illegale markedet uten at man merker det på egen omsetning.

Toppen av isfjellet. Enda verre er det hvis en ung, fattig og håpefull spiller får et tilbud om å manipulere en kamp. Dette er en gjenganger i europeiske kampfiksingssaker. En tusenlapp i en slunken studentkasse eller penger til en fin middag sammen med drømmedama er fristende for mange unge spillere. Hva om denne spilleren har en framtid i Tippeligaen? Først da blir det et problem for de organiserte spilloperatørene, mens det har vært et problem for fotballen i lang tid. Med andre ord: man fanger bare opp toppen av isfjellet når man kun fokuserer på toppen av fotballpyramiden.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Det va no som svarte.

Jon F sa...

Som vanlig godt skrevet og reflektert, Andreas! Jeg tror også bare at dette er toppen av isfjellet, og at dette strekker seg langt tilbake i tid. Jeg tror det er utbredt i norsk breddefotball, og skulle gjerne visst omfanget i for eksempel England.