Er det virkelig Usain Bolt som skal redde friidretten?

To verdener. Verden er delt i to. En del håper to ganger dopingdømte Justin Gatlin vinner 100-meterfinalen i Beijing til helgen fordi det vil illustrere hvor galt det har gått med dopingarbeidet i det internasjonale friidrettsforbundet og at det vil føre til full opprenskning.

Den andre delen håper at Usain Bolt ertilbake i godt gammelt slag og passerer målsnøret før den dopingtatte amerikaneren. Da vinner det gode mot det vonde.

LES OGSÅ: Sebastian Coes skitne vei til toppen i internasjonal friidrett.

Begge deler blir feil.

Femti dopere. Hvis målet er at de raskeste i verden skal løpe finalen på søndag vil fem av åtte løpere ha dopingdommer bak seg under finalen på søndag. Men det er ikke bare på sprintdistansen gamle dopere gjør seg gjeldende i dette mesterskapet. Over femti andre utøvere har dopingdommer bak seg og det er garantert noen som er med som aldri er tatt. Den er en trist realitet og er et bevis i seg selv at noe er galt i internasjonal friidrett.

Det er vel ingen som med hånden på hjertet kan si at flest mulig dopere bør vinne for å få oss til å innse at dopingarbeidet har slått feil? Vi bør vel heller håpe at noen som ikke er dopet eller ikke blir tatt for doping vinner?

Det leder oss over til Usain Bolt.

Megastjerne. Usain Bolt har vært friidrettens megastjerne de siste årene og hans skadeavbrekk har paradoksalt nok gjort Justin Gatlin til vikaren i et friidretts-sirkus sulteforet på noe spektakulært. Denne situasjonen har gitt Gatlin fornyet sponsoravtale med Nike og en plass i friidrettens sentrum. Nå lurer alle på om han kan slå Bolts ”uslåelige” 9.58 på 100 meter. Skulle de to komme noe i nærheten av denne tiden bør det gå noen alarmklokker.

Lang liste med dopede sprintere. Av de 20 beste 100-metertidene gjennomtidene troner Bolt på toppen med de tre øverste. Under ham på listen over de 20 beste tidene finner vi Tyson Gay, Justin Gatlin, Asafa Powell og Yohan Blake (Bolts jamaicanske treningskamerat). Alle tatt for doping en eller flere ganger. I tillegg har jamaicanske utøvere som Veronica Campbell Brown og Sherone Simpson brutt dopingbestemmelsene og har vært i samme treningsmiljø som Bolt med mer eller mindre suspekte trener. Det betyr at den ene delen av verden setter sin lit til mannen som har slått alle doperne og trent med doperne, men selv aldri blitt tatt.

Ikke tatt, men dopet. Lance Armstrong ble heller aldri tatt i doping, men det gjorde alle rundt ham. Hovedgrunnen var at Armstrong var den største stjerna og gjorde sykkelsporten til noe den ikke burde vært. Ingen hadde noen interesse av å ta ham. Det ødela liksom noe av moroa. Den samme rollen har Bolt for friidretten i dag. Ingen har interesse av å ta ham. Han holder friidretten over vannet - skadet eller ikke.

LES OGSÅ: Bjørndalens IOC-medlemskap en fiasko.

Håpet. Jeg skal ikke beskylde Bolt for å dope seg. Men det er lov – basert på alt vi har fått vite i sykkelsporten det siste tiåret og det som i dag rulles opp i friidretten i dag – å bli litt mistenksom. Og for all del, jeg håper Bolt er rein.

Hva skal til? For meg blir det noe inkonsekvent med å håpe på at en utøver vinner over en annen som mest sannsynlig har hatt stort utbytte av tidligere års doping og som aldri har løpt så raskt som i dag. Hva skal til for å slå nettopp denne personen?

Nye utøvere er det beste. Derfor håper jeg begge taper og at de løper sakte. Først da kan vi gå videre og satse på yngre krefter som er underlagt et langt strengere regime enn det vi har sett til nå og slutte å dulle oss inn i en forestillingsverden som bare gjør vondt verre.